|
...kunne marius meddele 30. Oct 11, en vakker dag!
|
I'm back!!
- koz fra marius -
|
...kunne marius meddele 07. Jun 05, en vakker dag!
|
Tittet innom ztv nå nettopp. Det var et program om politiet i usa, snarere highway patrols, som filmet virkelige hendelser (sikker på mange har sett det). Igrunn ikke så voldsomt spennende, spesielt når en middelaldrende amerikaner med irriterende lite journalistisk integritet, prøver å skape en voldsom dramatikk ut av alle små hendelser.
Det var dog noe som fanget min oppmerksomhet. Det siste innslaget handlet om en mann i 20 årene, som blir stoppet av politiet pga fartsovertredelser. Ikke overraskende prøver mannen å flykte. Det blir, noe reporteren kalte for, en halsbrekkende biljakt. Selv så jeg ikke store dramatikken. Føreren av den jagene bilen mister kontrollen og havner ut i siden. Det er to politimenn som følger mannen. Begge stormer ut av bilene sine, og har selvsagt våpnene rettet mot den siktede bilisten. I siste krampetrekning rygger han bakover, og treffer den andre siden. Den ene politimannen mente han nesten ble rygget ihjel, selv om han var på siden av bilen, og hastigheten bilisten oppnådde ikke var i nærheten av dødelig. Det neste som skjer gjør meg piss forbanna. To skudd blir avfyrt, noe som jeg tror er rettet mot hjulene. Feil. Mannen i 20 årene får livet sitt brutalt revet bort fra seg av noen hensynsløse, maktsyke pikkskaller. Disse to politimennene ble intervjuet etter innslaget, hvor de påsto at de reddet deres egne liv, muligens også andres.
Faen!
- koz fra marius -
|
...kunne marius meddele 01. Apr 05, en vakker dag!
|
Jeg har faktisk skrevet ganske mye i dag, dog ikke her på flowerpower. Men nå motsier jeg meg selv, siden jeg faktisk sitter og skriver her. Men inntill denne teksten er ferdig, i tillegg til det innsnevrede innholdet jeg til nå har kommet til, velger jeg å si at flowerpower ikke er den største dragkraften.
Ok, veldig uinteressant hva og hvor jeg har skrevet diverse ting, poenget mitt var i alle fall at fingrene begynner å få tastaturpåkjenninger. Men ikke fullt så ille som tastatur-geir, som faktisk knakk fingeren på tastaturet. Så om innholdet ikke tilfredstiller ditt behov, legg igjen en sint kommentar, så kanskje jeg forbedrer meg. Right..
Noen spurte forresten meg i dag om hvordan livet mitt var for tiden. Jeg sa bra, som forøvrig er standardsvaret. "-Hvordan går det? -Jo, takk, bra. Du da? -Kan ikke klage". Men ligger det noe mer i det? Helt sikkert. Det er vel bare en måte å være hyggelig på. Men om jeg skulle spurt meg det spørsmålet selv, om jeg hadde gått inn i meg selv, jeg mener, fått en skikkelig guidet tur av meg selv, hadde jeg nok til slutt kommet frem med svaret 'bra'. Trenger jeg noe/noen å sammenligne med? Jeg kan få inntrykk av hvordan andre personer har det, hvordan fattige barn i Russland kjemper for å overleve, hvordan celebriteter smiler og er fornøyde med sine gigantiske hus, smekre utseender, uforståelige pengesummer, hvordan den ensomme mannen på 40 som bor alene i sitt hus på Kjerringøy, hvor nærmeste hus ligger 3 km. unna. Vil jeg ut ifra dette kunne kalkulerer meg frem til min situasjon, ut ifra andre menneskers sorg/glede. Men dette er jo bare uttrykk, og for alt jeg vet trives den ensomme mannen på 40 seg med sine stille omgivelser.
Det er kanskje sant, man vet nok best selv hvordan situasjon man vil havne i. Jeg ville nødig vært i samme situasjon som fattige og syke barn i Russland (bare hjelpe, siden jeg mener det er ulevelige vilkår). Men disse barnene har kanskje ikke så veldig stort inntrykk av hvordan verden ellers er, og hva de føler, hvilken livsglede de har, har jeg ingen formening om.
Vil tro at min egen situasjon beregnes utifra mine egne oppfatninger av hvordan andre mennesker har det. Selv vil jeg ikke leve slik som barna i katastrofeområder, som en Hollywoodstjerne, eller som en ensom mann på 40 på et forlatt sted.
Ok, så uten å vite hva andre mennesker føler, hva andre mennesker tenker, hvordan andre mennesker egentlig har det, kan jeg vel kanskje si at livet mitt er bra for tiden.
En ting er sikkert. Helgen blir bra. Snowboard i Hafjell kan ikke slå feil. Bra.
- koz fra marius -
|
...kunne marius meddele 27. Mar 05, en vakker dag!
|
Utrolig hvor oppfinnsomme enkelte personer er til å svindle andre folk. En epost på mailinglisten til hard-kjerne, med tittelen vil du ha en tidsmaskin? , tikket inn for et par dager siden. Kort oppsummert, en søppelnerd har funnet noe som skal være en tidsmaskin fra fremtiden, med tilhørende sjekker, manualer, fotografier, dikt mm. Ute av stand til å få den til å fungere, selger han den.
Men jeg skal ikke være dømmende. Min første tanke var at denne personen var en hjemmeværende bygdetulling som ikke var fornøyd med uføretrygden sin. Min andre tanke derimot, fløt ut til noe mer enn bare en tanke, som elvenes møte med havet. Og for, forhåpentligvis, å sette den første tanken min litt i skyggen, beretter jeg noe av disse her.
Men først må man anta noe. Og som matematikken ofte leder meg til, må man det for å komme videre. Einstens relativitetsteori forteller oss at masses akselerasjon over lysets hastighet, krever uendelig mengde med energi. Og mange mener man må få til en bevegelse over 299.792.458 m/s, som er lysets hastighet i vakuum, for å oppleve en tidsreise. Ja, det er en stor selvmotsigelse. Men jeg har ikke tenkt å spekulere videre på dette, andre folk gjør det helt sikkert.
Men kan det finnes andre galakser, eller kanskje til og med univers, hvor alle fysiske lovene vi kjenner i dag ikke vil gi mening? Og vil kanskje deres ikke gi mening her? Men vil kanskje sammensettingen mellom de to gi mening, slik at man kan reise mellom to forskjellige universer?
Men jeg har ikke tenkt å spekulere videre på dette, andre folk gjør det helt sikkert. Jeg hadde tenkt å komme meg tilbake i mitt eget hode, til auksjonen, til tidsmaskinen. For nå skal det med antagelsene komme til nytte.
Langt frem i tid vil to vitenskapsmenn begi seg inn på samme tanken som har vært på mange fysikere/matematikere/astronomers tanker frem til den tid de selv lever. De lykkes med å finne et smutthull i Einsteins teori, noe som fører dem til mange år med prøving og feiling, før de til slutt er strålende fornøyd med sluttresultatet, en tidsmaskin. Fremtiden skal de leve, så de bestemmer seg for å dra til året 1905, før Einstein rekker å annonsere sin relativitetsteori. Einstein ser litt på det, og innser feilen han har gjort, men da er de to allerede på sin vei. Einstein er hevnegjerrig, og bruker den kunnskapen de to vitenskapsmennene kom med til å lage sin egen tidsmaskin. Året skulle jo være 1905, men denne tidsmaskinen er jo langt mer revolusjonerende enn den dumme relativitetsteorien. Dette blir hans annonserte tekst. Og hele verden får det bekreftet, tidsreiser er mulig.
Vil bare tro at sannsynligheten er relativt stor at vi får vite det i nåtid, om noen skulle klare å lage en tidsmaskin lengre frem i tid. Men jeg har ikke tenkt å spekulere videre på dette, andre folk gjør det helt sikkert. Jeg lever heller i min egen, lille tidsmaskin, som beveger seg fremover, sakte men sikkert,
- koz fra marius -
|
...kunne marius meddele 26. Mar 05, en vakker dag!
|
Jeg får vel love det jeg holder. Vent nå litt, det ble galt. Jeg prøver på nytt. Vel, jeg får vel holde det jeg lover. Oh yeah. Jeg skulle jo bli et mer strukturert, jeg mener, strukturert vesen. Jeg skal ikke lenger være en snylter på samfunnet. Jeg føler jeg må gi noe tilbake. Etter påske er tiden det skal bli gjort. Hørt det før? Ja, jeg tror jeg sier det med en posjon, gammeldags dose ironi. Dette er jo bare snakk om at jeg lovet et mer fyldig innlegg på torsdag. Og kommer, ja, det skal det.
Jeg var altså på vorspiel på torsdag. Min samboer Ronny dro meg med. Og det er utrolig hvor mye en person kan virke utfallende på humøret mitt. For dere andre, jeg snakker ikke om Ronny, og det vet han nok godt selv (koskos). Jeg sitter på ei eske som ikke har normalkraft nok til å holde massen av kroppen min oppe, i godt selskap med en søppelpose på høyre side, og en stappfull pose med tomflasker på venstre side, mens jeg prøver å løfte hånden stødig og høyt nok til å helle ned litt tuborg. Svar meg, blir det seriøst bedre å fyllehviske til sidemannen din om at han fyrn i hjørnet er så stille, når vi sitter i et rom uten musikk på størrelse med hjernen din, og at etter røykepausen skal vi prøve å sosialisere han, uten at jeg hører det? Og når du merker at jeg ser på deg, prøver du å gi meg et trist blikk, som skulle reflektere mitt triste vesen. Det kan ikke bli bedre, når du selv er problemet. Da foretrekker jeg heller å unngå å si noe, fremfor å ødelegge feststemningen til alle andre. Men jeg skal være ærlig, du stiger litt i gradene på min sofistikerte respekttabell nedtegnet med kritt på asvalt en regnfull dag, da du faktisk prøver deg på 100% av guttene som var til stede. Hvorfor finner jeg alltid de rette ordene litt for seint? "For å være ærlig, så misliker jeg deg veldig sterkt". Poff, så forsvant hun, som fordampet vann. Og likeså fordampet det dårlige humøret mitt, og jeg dro hjem, uten å ha vært innom byen, glad og fornøyd.
Sikre kilder kan forresten fortelle at denne åndelige skapningen av et kvinnemenneske ble igjen vist i fysisk form på underbar, siklende i full kahytt etter mannebein. Samme kilde forteller også at jakten til slutt ble belønnet. Belønning for henne, eller han?
Jeg prøver å ikke være hverken dømmende eller banrslig, men det var hun som begynte! Hah! Crap, argumentasjonen min holder vel ikke helt mål, gjør den vel?
Neste morgen (også referert som til 'i dag') våknet jeg halv 6. Som i 05.30. Jeg fikk ikke sove lengre, så jeg sto opp. Naturlig nok siden jeg bare hadde sovet i 4 timer. Jeg lagde meg en utsøkt frokost bestående av, vel, minipizza. Jeg følte for å trene, så da gjorde jeg det. Jeg satt på '4 rooms', et mesterverk av en film. Kanskje ikke den beste filmen å trene til, men dog. Trene fikk jeg. Og trøtt ble jeg. Men luren kom ikke før rundt 18.00, da jeg sovna på sofaen. Og drømte gjorde jeg.
Dette er drømmeberettelsen til marius. Jeg slenger samtidig med en jeg hadde for noen dager siden. Ut ifra måten drømmen var bygd opp på, virket det nesten som dette var en film. Som om noen (som i meg) satt og så på en film med meg som hovedrolleinnhaver. Splittet personlighet? Nei, egentlig ikke. Men slik gikk det altså til. Filmen het forresten 'Det siste håpet'. Jeg var sammen med en lege. Best of its kind. Hun var det siste håpet. Men før hun fikk komme til, måtte de andre få prøve seg først. Og når alt håp så ut til å være ikke-eksisterende, slapp hun til. Poff, vi var i Afrika en plass. Vi møtte buskemenn med fluer flaksende rundt den malariainfiserte kroppen deres. Jeg vil anta 'Det siste håpet* skulle kurere disse. Men før hun kom så langt, måtte hun kurere oss. Oss er meg og Ronny. For what reason, det vet jeg ikke. hjerte og lever var i alle fall sterkt representert. Ronny hadde fått hjertet separert fra resten av kroppen. Hvordan det skjedde? 'Det siste håpet' hadde en hånd med i spillet. Etterpå var det min tur. Men vi skulle få nye hjerter. Og jeg må si fremgangsmåten er veldig avansert. For ikke å si primitivgenial. Vi ordnet en innretning bestående av et stort rør liggende horisontalt mot munnnen, og andre enden utvidet seg til en stor trakt. Dette redskapet var designet for å mate personen. Vi begynte med nøtter, og jobbet oss gradvis oppover til større gjenstander, som til slutt endte ett med et friskt, nytt hjerte. Yummi! Samme opplegg med den levra. Og sånn ca. her ble drømmen avbrutt, og jeg var i våken tilstand.
Min andre drøm kom i dag da jeg sovna på sofaen. Kanskje ikke noe å skrive innlegg om, jeg var i alle fall sterkt representert i serien om The Osbournes. Jeg var god venn med både Jack og Ozzy. Og Ozzy snakket faktisk helt normalt. Det var bare et triks for å få sympati. Kanskje det er slik? Og ja, Jack vant $10.000 på sin egen olabil. Sikkert veldig kjekt for Jack.
Jeg skal forresten skaffe meg røntgenbriller. Så kan jeg også komme med bemerkninger om andre personer de ikke trodde var mulig å vite. Kjekk sak. Eller er det kanskje sant at sannhet ikke lager en lyd?
- koz fra marius -
|
...kunne marius meddele 24. Mar 05, en vakker dag!
|
Man.
Shit don't come alone. It comes with a great deal of potatoechips too. With no futher introduction, come forward, silent rogue. Recieve my prize. A, anti lari solinen.
jeg drikker. Jeg syns det er en fin ting å skrive her mens man drikker. For, atte, lizzom, jeg vet, snær, ikke helt hva ellers jeg skal skrive. Men når man drikker, da florerer godordene, man åpner nye muligheter, man kan gå på vannet. Haha, og du mener det jeg har skrevet nå er bra? Ikke narr meg til å le. Men drikke skal jeg i alle fall.
Godord kommer senere. Yeah, right. Jeg puster asbest.
- koz fra marius -
|
...kunne marius meddele 28. Feb 05, en vakker dag!
|
Vel, da satt vi her, du og jeg. Intet annet enn to forbrukere av samfunnet. Som to blindpassasjerer hengende etter båten med en snor. Jeg tror det er på tide å gi noe tilbake, tror du ikke?
Se her. Kan du se? Alt dette. Alt dette, vel, skulle ha blitt gjort. Som en forbruker er det ikke gjort. Kjenner du ballen gli? Litt vanskelig å holde den tilbake? En dag vil den glippe, og da glipper du også. Kjenner du det?
Det er på tide å gi noe tilbake, tror du ikke? Kan du føle det? Jeg kan. Jeg kan.
Vent litt... Hørte du? Jeg føler.
.
.
.
Schizofren, jeg?
- koz fra marius -
|
...kunne marius meddele 16. Feb 05, en vakker dag!
|
Jeg er ikke kravstor. Nei, seriøst, jeg er ikke det. Men av og til mener jeg man må trampe foten i gulvet (pass bare på at du står på solid underlag, og ikke i noen slags gjørmete slafsemyr). Å, vet du hva? Jeg fikk nettopp en idé. Jeg boikotter! Vi lever tross alt i et samfunn, hvor sivilisert oppførsel er en viktig ingrediens. DETTE ER IKKE ANARKI!
.
.
.
Jeg har blitt syk. Nei, seriøst, jeg har blitt syk. På ordentlig. Hvorfor skal man bli syk? Jeg mener, hvorfor forandre på et vinnerlag? Jeg krever full boikott! Hoi, håper bare jeg får gjennomslag siden, vel, siden jeg har vært syk siden lørdag, og i den forbindelse slengt ut fyfy-ord i alle retninger. Det er som jeg ikke har kontroll over det lengre. Det er akkurat som jeg spyr fyfy-ord, og det er ingenting jeg kan gjøre for å stoppe prosessen. Og lite sansynlig er det for at folk liker meg nå. Folk spytter på meg på t-banen. Dama i kassen spyttet på meg i går. Heck, til og med folk i indre Nøtterøy har sett seg leie av meg. Jeg boikotter.
.
.
.
Fack, oppfører jeg meg som en anarkist nå?
Ikke ta meg seriøst. Nei, seriøst, ikke ta meg seriøst. Men jeg har blitt syk. Kan dog virke som jeg har gjort noe da. Den godkjente oppgaven i mekanikk jeg fikk tilbake i dag er vel et godt eksempel på det.
"Veldig bra besvarelse, gode kommentarer og du får med mange viktige poeng, viser sammenheng og forståelse".
Hørt på maken? Sammenheng? Har jeg i det hele tatt sammenheng i livet mitt? Det er vel opp til meg selv å finne ut av?
- koz fra marius -
|
...kunne marius meddele 11. Feb 05, en vakker dag!
|
Nøkkelen treffet hullet. Døren åpnes ikke. Vrir i feil retning.
...well somebody walked up to me, but i didn't know what to do...
Vrir vi livet i riktig retning?
...and then somebody said hello to me but i didn't know what to do...
Døren åpnes. Synet opptar en leilighet dekorert av rot.
...because i think that my words could get twisted so i bend my back over take a gulp be funny cause i know there's nothing i can do...
Roter vi til ivet?
...then my mother tried to pick me up when i was sittin' down on the ground...
Tennene pusses. Badet er skittent.
...something forced my little eyes come open but i couldn't make out the sound...
Har vi et skittent sinn?
it doesn't matter cause my eyes are lying and they don't have emotion don't wanna be social, can't take it when they hate me but i know there's nothing i can do...
Døren til soverommet er åpen. Veien er klar. Gulvet er overtatt av en langstrak matte.
...when my thoughts start to feel like mine they're taken from me it seems to happen all the time (every time)...
Dette ble så utrolig teit. Jeg hater meg selv for det jeg nettop skrev, jeg hater meg selv for at jeg tenker, jeg hater meg selv for at jeg eksiterer. Takk for meg, nå skal jeg gå og puste inn asbest, samtidig som jeg leser selvdestruktiv nattahistorie for meg selv langt utpå morgenkvisten, så jeg ikke rekker å lese en dritt fysikk, før jeg skal helle abnormale mengder Tuborg ned spiserøret.
- koz fra marius -
|
...kunne marius meddele 24. Jan 05, en vakker dag!
|
Hver gatehjørne skjuler en ny hindring. Skal man tolke hindringer som en barrikade? Skal man utforde?
...my baby's got a heart of stone...
Det ligger i min natur å utfordre. Enkelte hindringer kan være komplekse, som et trippelintegral med ingen ende. Alt har en ende.
...can't you people just leave her alone?...
Smertefull. Frustrerende. Irriterende. Jeg er Jacks horrible vrede. Ikke la det bli slik.
...she never did nothing to hurt you...
Jeg utfordrer. Ja, jeg er en utfordrer. Noen hindringer kan være vanskelig å komme over. Andre er så lette at du ikke så stigen som sto en halvmeter unna. Uvissheten er drivhuset der de forferdeligste blomster gror. Ikke la det bli slik.
...so just leave her alone...
Hva om jeg ikke angriper hindringene riktig? Hva om hindringene ikke angriper meg riktig?
...the motion of her tiny hands...
Skal jeg føle meg truet av hindringene? Er det opp til meg å finne ut av disse tingene?
...and the quiver of her bones below...
Jeg er en utfordrer. Det er opp til meg å finne ut av hindringene.
...are the signs of a girl alone...
Og sier du noe annet til meg, skal jeg la ett tusen lykter vise vei.
...and tell you everything you need to know...
...BECAUSE TRUTH DOESN'T MAKE A NOISE...
- koz fra marius -
|
Eldre innlegg 1 2 3 4 5 6
|
|
